Snart kommer Mark Giordano til å oppnå noe ingen andre har gjort

Mark Giordano. Foto: AP Photo/Gene J. Puskar

Det vil være bortimot en skandale om ikke Mark Giordano kåres til sesongens beste back i NHL.

Calgary Flames-kapteinen er en av tre finalister i kåringen av den beste backen i den beste ligaen i verden. Vinneren får James Norris Trophy. Konkurransen er for Mark Giordano nå redusert til to navn: Brent Burns (San Jose Sharks) og Victor Hedman (Tampa Bay Lightning).

Hedman sleit med skader denne sesongen og spilte ikke på samme nivå som i 2017/18, da han helt fortjent ble tildelt Norris Trophy. Burns produserte fenomenalt mange poeng (83 på 82 kamper), men slapp til flere store målsjanser imot enn lagkameratene sine, ifølge denne glimrende gjennomgangen til journalist Andrew Berkshire hos Sportsnet av Norris-kandidatene.

Berkshires analyse viser at Mark Giordano, Kris Letang (Pittsburgh Penguins) og John Carlson (Washington Capitals) skilte seg ut som de tre beste backene i NHL denne grunnseriesesongen.

Når Giordano er den eneste av disse tre som er nominert, og Giordano er det store samtaleemnet blant journalistene som stemmer fram vinneren, virker det sannsynlig at han tildeles Norris Trophy.

Går vi 17 år tilbake i tid, virket det ikke bare usannsynlig, men bortimot umulig at Giordano en gang i framtiden skulle være finalist i kåringen av den beste backen i NHL.

291 spillere ble draftet i 2002, da Giordano første gang var tilgjengelig for NHL-lagene. Han var ikke blant disse 291 spillerne. Calgary Flames – det eneste NHL-laget Giordano har spilt for – draftet hele tolv spillere, inkludert Brian McConnell, Juri Artemenkov, Jiri Cetkovsky, Emanuel Peter, Viktor Bobrov, Kristofer Persson, Pierre Johnsson og Jyri Marttinen. Du har selvfølgelig ikke hørt om noen av dem. De spilte til sammen null kamper i NHL.

Giordano har rundet 800 kamper.

Hvis Mark Giordano tildeles Norris Trophy, blir han den første vinneren i historien som aldri ble draftet (bortsett fra tre vinnere som spilte i NHL allerede før man startet med drafter i 1963).

– Det vil være en rimelig bra fjær i hatten, når alt er sagt og gjort, om han kan si «Jeg er den eneste udraftede spilleren i NHLs historie som har vunnet Norris Trophy». Det er imponerende! Hvis du må oppsummere karrieren hans med en setning, oppsummerer den setningen karrieren hans like bra som noen annen setning, sier Mike Commodore til The Athletic.

Treveiskontrakt
Commodore spilte sammen med Giordano i farmerlaget til Calgary Flames sesongen 2004/05. Det var Giordanos første sesong som profesjonell ishockeyspiller.

Han forberedte seg til å studere ved et lokalt universitet i Toronto da han ble invitert til å delta på Calgarys treningsleir sommeren 2004, på prøvespill. Giordano hadde bare to sesonger bak seg på høyeste juniornivå i Canada – han kom seg ikke til Owen Sound Attack og OHL før han var 18 år. Unge spillere som interesserer NHL-lagene, går normalt inn i OHL som 16-åringer.

Etter prøvespillet fikk Giordano tilbud om en treveiskontrakt. Slike avtaler eksisterer ikke i våre dager, men de gjorde det tilbake i 2004. Treveiskontrakten innebar at Giordano ville få én lønn hvis han spilte for Calgarys lag i ECHL, en litt høyere, men fremdeles beskjeden lønn hvis han spilte for Lowell Lock Monsters i AHL og en solid lønn dersom han fikk kamper på aller høyeste nivå – NHL.

Sjansen for det var liten. Sesongen 2004/05 var NHL rammet av lockout, så mange av de beste spillerne i verden ble henvist til AHL og Europa. Giordano lå an til å bli sendt til ECHL.

– Du gjør så godt du kan, men du leser skriften på veggen og skjønner at du trolig blir sendt ned, sier Giordano til The Athletic om tiden i Lowell.

Selvtillit
En tilfeldighet førte til at det plutselig dukket opp en åpning i lagoppstillingen til Monsters. Giordano utnyttet sjansen og spilte seg til fast plass umiddelbart. Han endte sin første proffsesong med 66 kamper, 6 mål og 16 poeng i AHL.

Lowell Lock Monsters manager og hovedtrener, Tom Rowe, ble rett og slett forbløffet over hvordan Giordano tedde seg. Han måtte spørre Scott Allen hos Calgary Flames om den unge backen.

– Jeg sa «Er du sikker på at dette er hans første sesong? For han spiller som en veteran». Han gikk inn i garderoben med stor selvtillit, uten å være cocky. Han var respektfull overfor alle i garderoben, overfor alle rundt seg, men han visste at han var en god ishockeyspiller. Han ønsket å etablere seg. Han visste hva han måtte gjøre utenfor isen. Du trengte ikke å passe på ham, erindrer Rowe.

Selvtilliten åpenbarte seg også for daværende Calgary-manager Darryl Sutter da han skulle forhandle om en kontrakt med Mark Giordano igjen i 2007. Etter å ha dominert på AHL-nivå i 2005/06, og etter å ha fått med seg 55 NHL-kamper fordelt på to sesonger, krevde Giordano en enveiskontrakt.

Sutter regnet nok med at den unge backen til slutt skulle føye seg og godta en toveiskontrakt, men Giordano pakket bagen og reiste til Russland. Han spilte én sesong for Dynamo Moskva i KHL, og benyttet de større isflatene til å forbedre skøyteferdighetene sine. Han fikk også utfolde seg mer offensivt.

Giordano kom tilbake i 2008 som en enda bedre hockeyspiller. God nok til å etablere seg som fast i Calgary Flames-laget, men fortsatt et godt stykke unna elitebackene i NHL.

Richie Regehr, som spilte sammen med Giordano i starten av proffkarrieren, tror at den lange veien til fast NHL-spill har vært fordelaktig for ham.

– Si at du blir gitt noe umiddelbart, uten å jobbe for det. Innimellom setter du ikke så stor pris på det da. Kanskje det har hjulpet på motivasjonen hans. I stedet for å tenke «Jeg fikk dette. Hva gjør jeg nå?» tenker man heller «Jeg må jobbe videre, jeg har lyst til å oppnå det», sier Regehr.

Elitenivå
Mark Giordano har fulgt den velkjente suksessoppskriften «hardt arbeid». Kosthold. Detaljer. Fokus. Repetisjoner. Dag etter dag, sesong etter sesong.

Sakte, men sikkert har han løftet seg fra «uinteressant for NHL» til «elitenivå i NHL». Han var 26 år første gang han spilte en hel NHL-sesong. Giordano fylte 32 år før han landet sin første 50-poengssesong i NHL.

Nå er han 35 år (36 i oktober) og har gjort 74 poeng på 78 kamper i 2018/19.

Burns gjorde flere poeng, men hvis man justerer for istid – Burns spiller mer – og tar bort power-play-produksjonen, så var Giordano faktisk den aller mest produktive backen i NHL denne sesongen. Han gjorde 1,8 poeng per 60 minutter istid «even strength», mens Morgan Rielly var nummer to med 1,72 og Burns nummer tre med 1,66.

Giordanos +39 var også best av samtlige spillere i NHL denne sesongen. Blant de 25 backene i ligaen med best corsiprosent (skuddforsøk for delt på skuddforsøk imot), er Giordano én av bare to som startet færre enn 50 prosent av byttene sine i offensiv sone (den andre er Brenden Dillon).  Det gjør poengproduksjonen hans enda mer imponerende.

Isen tipper rett og slett Calgarys vei når Giordano er utpå.

Han fortjener definitivt Norris Trophy.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Legg igjen en kommentar