St. Louis – Boston 4-2: Blues-kapteinen tok tak i finaleserien

Alex Pietrangelo. Foto: NHL.com

Det var ikke pent, men St. Louis Blues kriget seg vil utligning i finaleserien, anført av kaptein Alex Pietrangelo.

33 av 34 ganger i Stanley Cup-finalens historie har det laget som leder 3-1 i kamper, vunnet finalen til slutt, ifølge NHL Network.

St. Louis Blues hadde altså kniven på strupen, som det forslitte uttrykket sier. Eller ett bein i graven, for å bruke en annen floskel.

Da veteranbacken Jay Bouwmeester presterte å pådra seg en utvisning 6,42 minutter ut i tredje periode, i egen sone mens pucken var på vei inn i motstanderens sone, på stillingen 2-2, var det like før vi kunne høre Bjørn Eidsvåg synge «Eg ser».

Boston Bruins er et fenomenalt effektivt lag i overtallsspill, men denne gang klarte Blues å ri av stormen.

To minutter etter at Blues ble fulltallig igjen, kom den avgjørende scoringen for St. Louis.

Carl Gunnarsson spilte fram til Alex Pietrangelo, som førte pucken over blålinja og inn i offensiv sone samtidig som han kikket til venstre og så at han hadde medspillere på vei mot mål. Pietrangelo fyrte av et skudd mot skulderen over spaken til Tuukka Rask. Ryan O’Reilly scoret på returen.

Smart tenkt av Alex Pietrangelo. Godt utført av både Pietrangelo og O’Reilly.

Brayden Schenn satte inn 4-2 i tomt bur halvannet minutt før full tid. Dermed står det altså 2-2 i kamper og best-av-sju-serien er redusert til en best-av-tre.

Dette lærte vi av kamp fire:

1) Craig Berube traff med endringene sine. Blues-treneren tok Robby Fabbri ut av laget og plasserte Zach Sanford inn i andrerekka på plassen til Sammy Blais, som ble skjøvet ned til tredjerekka. Sanford markerte seg med en assist umiddelbart, på 1-0-scoringen til Ryan O’Reilly 43 sekunder etter dropp.

2) Blues er likevel et dårligere lag uten Robert Thomas. Hans skadefravær er merkbart. St. Louis er mindre kreative offensivt uten den unge forwarden.

3) Charlie Coyle scoret i sin tredje finalekamp på rad. Det er clutch!

4) Ser vi bort fra noen få sekvenser, er spillet i denne finaleserien fryktelig kjedelig. Det er takling etter takling etter takling. Dette minner smertefullt mye om «dead puck era».

5) Alex Pietrangelo skapte 2-1-scoringen med en fin finte før skuddet sitt mot slutten av første periode, som førte til at Vladimir Tarasenko scoret på returen. Pietrangelo var banens beste i denne kampen, etter min mening. Hans beste kamp i denne finaleserien.

6) Colton Parayko spilte under pari i denne kampen. Han gjorde flere småfeil. To minutter etter at jeg noterte meg dette, pådro han seg også en to minutters utvisning for å sende pucken over vantet. Blues unngikk baklengsmål i dette undertallet også. Og nummer 55 avsluttet kampen sterkt.

7) Boston Bruins fikk ikke til power-playet sitt i denne kampen. Massachusettslaget fikk også bare to sjanser. Men det gikk bedre i undertall. Mens Connor Clifton satt utvist for Boston et stykke ut i andre periode, styrte Brandon Carlo inn 2-2 etter en kontring. Scoringen ble enklere av at Ryan O’Reilly feilposisjonerte seg og ble for puckdrevet i backcheckingen.

8) Blues-backene er altfor nølende ved offensiv blålinje i power-play. Ingen direkteskudd. Dermed rekker Boston-spillerne, inkludert keeper Tuukka Rask, stort sett alltid å innta de posisjonene de ønsker.

9) Connor Clifton mangler fortsatt erfaring på dette nivået. Det ble synlig da han førte pucken framover mens Boston hadde byttet ut Rask med en utespiller for å jakte på en utligning. Clifton insisterte på å føre pucken igjennom en godt befolket midtsone, i stedet for å sentre. Brayden Schenn hugget til som en slange, vant pucken og styrte inn 4-2-målet som definitivt avgjorde kampen.

På den annen side har Jay Bouwmeester masse erfaring, men han klarte likevel å pådra seg en håpløs utvisning på stillingen 2-2 i tredje periode. Så kanskje det ikke var erfaring som var problemet til Clifton, men vurderingsevnen.

10) St. Louis vant denne kampen, og St. Louis er det eneste laget som har klart å trykke motstanderen inn i egen sone i flere minutter. Det skjedde i overtiden av den første kampen Blues vant, og det skjedde i andre periode av denne matchen. Likevel ser Boston Bruins ut som det beste laget her. Trener Bruce Cassidy imponerer stort. Boston-spillerne posisjonerer seg fenomenalt godt. Strukturen er bunnsolid. Derfor sitter jeg med en følelse av at Bruins vinner dette til slutt.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply