Takket nei til 20 millioner for å bo nær sønnen – ble belønnet med eventyrslutt

Patrick Maroon jubler for seier på isen, mens sønnen Anthony gråter av glede på tribunen. Foto: Jeff Curry-USA TODAY Sports

Patrick Maroons sønn Anthony gråt av glede da pappa sendte St. Louis Blues til semifinale i NHL-sluttspillet.

Livet som toppidrettsutøver består ikke bare av oppturer. Du ofrer mye for sjansen til å hevde deg blant de beste i verden i en sport. Det er ikke uvanlig at toppidrettsutøvere ser for lite til kona eller forloveden. Det er ikke uvanlig at toppidrettsutøvere ikke rekker hjem for å ta farvel når besteforeldre går bort.

Eller at sønnen din bor i en helt annen by.

I desember 2016 spilte Patrick Maroon for Edmonton Oilers, som var på besøk i St. Louis for å spille mot Blues. Det var en kamp med spesiell betydning for Maroon, fordi han er født og oppvokst der og fordi sønnen hans bor der. Da Maroon scoret et av målene til Edmonton i denne bortekampen, var det derfor helt naturlig for den kanadiske NHL-rettighetshaveren Sportsnet å intervjue ham etterpå.

De hadde både sett lille Anthony juble i sin Edmonton-drakt fra tribuneplass da pappa scoret målet og vist disse bildene til TV-seerne sine. Sportsnet spurte Maroon om hva han synes om sønnens reaksjon.

Patrick Maroon sleit med å svare. Du kunne høre tårene presse på.

– Det er ganske kult. Det er ganske følelsesladd. Det er kult. Jeg ser ham ikke så ofte, stotret Maroon fram.

En karriere som ishockeyspiller på NHL-nivå gir deg muligheten til å tjene penger som kan hjelpe deg kraftig resten av livet. Det innebærer imidlertid at du må spille 82 kamper på rundt 190 dager, hver eneste sesong, og 41 av dem på bortebane. Sesongoppkjøring og sluttspill kommer i tillegg.

Når du ikke lenger er sammen med barnets mor, og bor to vidt forskjellige steder i Nord-Amerika, betyr det at du sjelden får se sønnen din. Intervjuet med Sportsnet ga oss et innblikk i hvor mye akkurat dette plaget ham.

I fjor sommer var Patrick Maroon kontraktløs og fri til å signere med en hvilken som helst klubb i NHL. I løpet av drøyt to sesonger med Edmonton Oilers hadde han vist seg som en verdifull power-forward og bidratt med 49 mål og 86 poeng på 154 kamper.

Da overgangsmarkedet åpnet 1. juli, fikk han tilbud fra to lag på to millioner dollar ganger to år. Det var den samme lønna han hadde hatt de tre siste årene, og egentlig ganske skuffende tilbud.

Maroon hadde dessuten lyst til å spille for St. Louis Blues. Laget fra den byen der han ble født og vokste opp. Laget fra den byen hvor sønnen hans Anthony bor. St. Louis hadde imidlertid ikke kommet med et tilbud.

Derfor ringte Patrick Maroon en sen kveld selv til Blues-manager Doug Armstrong og fortalte at han hadde veldig lyst til å spille for hjembyen sin. Armstrong likte ideen og tilbød Maroon en ettårskontrakt på 1,75 millioner dollar.

Den totale verdien var altså 2,25 millioner dollar mindre enn de tilbudene han allerede hadde. Det tilsvarer nærmere 20 millioner norske kroner.

Han takket ja. Sjansen til å spille for hjembyens lag og bo nær sønnen, var for god til å bry seg om pengene.

Håpet var at en god sesong med St. Louis Blues ville lokke fram bedre tilbud, slik at Maroon kunne tjene inn den tapte inntekten gjennom bedre tilbud 1. juli 2019.

Problemet var at Maroon slett ikke hadde en god sesong. Han scoret knapt mål og Blues lå i bunnen av NHL da vi rundet nyttår. Den 27-målsscoreren han var i 2016/17-sesongen, var borte. Maroon endte grunnserien 2018/19 med bare ti mål og 28 poeng på 74 kamper.

Det positive var at Blues løftet seg kraftig etter nyttår. En ny trener, Craig Berube, og en fersk, men pålitelig førstekeeper i Jordan Binnington, fikk sesongen til St. Louis inn på det sporet klubben hadde forventninger om før sesongstart.

Patrick Maroon har alltid likt seg ekstra godt i sluttspillkamper, når hans 191 centimeter og 102 kilo bedre kommer til rette fordi dommerne legger bort fløytene sine. I Anaheim Ducks gjorde han 9 mål og 18 poeng på 27 sluttspillkamper. I Edmonton ble det 3 mål og 8 poeng på 13 matcher i Stanley Cup.

Stanley Cup-kamper er et slit. Tempoet er ekstremt høyt, intensiteten overgår det meste og blåmerkene hoper seg opp med hvert eneste skift på isen. I første runde kom St. Louis seg forbi Winnipeg Jets, men i andre runde mot Dallas Stars ble det tøffere. Stars ledet 3-2 etter fem matcher.

Den økonomiske gamblingen på å signere for St. Louis så ikke ut til å lønne seg. Den så ut til å være karrieretruende. Hver eneste sommer kommer nye, unge spillere inn i NHL og det fører nødvendigvis til at veteraner blir skviset ut.

Patrick Maroon sørger for at pucken krysser mållinjen og at St. Louis Blues går videre til semifinale i Stanley Cup. Foto: NTB scanpix

Maroon kommer ikke fra en hockeyfamilie. Han har aldri tatt det for gitt at han skulle komme til NHL. Faren hans, Philip, spilte fotball av den typen vi kjenner her i Europa, og han ble overrasket da Patrick som liten fortalte at han heller ville spille hockey.

De hadde ikke hørt om Ontario Hockey League før Patrick ble draftet av et lag i den kanadiske juniorligaen, og da Patrick Maroon ble draftet av Philadelphia Flyers i NHL, var Patrick opptatt med en rulleskøyteturnering idet faren så på ESPN-skjermen at sønnens navn sto på listen over draftede spillere.

Patrick Maroon ble pappa til Anthony etter at han hadde fullført sin første sesong som profesjonell ishockeyspiller, for farmerlaget til Flyers i AHL. Mens sønnen var i St. Louis, befant Maroon seg i Philadelphia.

I et intervju med ESPN forteller Patrick Maroon at han ikke tok hockeykarrieren så seriøst den gang.

– Jeg holdt på med dårlige greier, erkjenner han.

I AHL legges kampene til helgene, hvilket betyr at spillerne har mange kvelder fri på hverdagene.

– Når du spiller i farmerligaen, må du slåss og kjempe for alt og du vet ikke om du noen gang kommer til NHL. De sier at du skal holde stien din ren. Jeg holdt min møkkete. Du tjener 300.000 kroner, du bor alene med romkamerater som fester, så du fester også, og ting kan gå litt ut av sporet innimellom. Jeg visste hvordan man skulle spille hockey, men det var alt. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta vare på meg selv utenfor isen, forteller Maroon.

Tidlig i hans tredje sesong med farmerlaget til Philadelphia Flyers, fikk trenerne nok av ham. De følte at de ikke nådde fram med budskapene sine og at den fysiske formen hans var et problem. 30. oktober fikk han sparken, noe som svært sjelden skjer hockeyspillere på dette nivået.

Agenten hans forsøkte å finne et nytt lag til ham, både i ECHL og i Sveits, men Philadelphia ville ikke gi fra seg spillerlistensen hans. I to måneder trente han med et collegelag for å holde seg i form.

– Jeg var klar for å gi opp. Jeg var klar for å legge opp. Jeg var 22 år gammel og hadde et lite barn hjemme, han bare ett år gammel.

I et selvransakende øyeblikk kom Maroon fram til at han ikke ville sette et dårlig eksempel for sønnen sin, så han ga proffkarrieren én sjanse til.

Da Philadelphia tradet ham til Anaheim Ducks, fikk Patrick Maroon denne sjansen. Først i farmerlaget Syracuse Crunch og deretter hos Ducks.

Mens han var hos Anaheim Ducks tok pappa Philip ofte med seg barnebarnet Anthony for å besøke Patrick. Andre ganger var det Patricks forlovede Francesca Vangel som tok ham med seg på flyet fra St. Louis til Los Angeles.

Maroon etablerte seg som NHL-spiller i Ducks-organisasjonen, der han var i nærmere fem år, fram til han ble tradet til Edmonton Oilers rett før overgangsvinduet stengte i 2016.

I Edmonton tok karrieren hans av. I rekke med Connor McDavid leverte Maroon 14 poeng på de 16 siste kampene sesongen 2015/16.

Det førte til at Maroon mistet perspektivene igjen. Før han tok sommerferie i 2016, sa Oilers-manager Peter Chiarelli og trener Toddd McLellan til ham at han har potensial til å bli enda bedre, men at han var nødt til å jobbe mer med sin fysiske form.

– De sa “Du kan sitte i passasjersetet ved siden av McDavid, det avhenger av hva du ønsker. Enten går karrieren din nedover eller så legger du ned timer og svette i å gjøre dette til et levebrød”.

Budskapet gikk ikke igjennom. Da Patrick Maroon gikk på badevekta senere den sommeren, viste pila 120 kilo. Endelig innså han at han måtte gjøre noe, så han kontaktet en fysisk trener og fikk hjelp av forloveden med kostholdet.

I sin første hele Edmonton-sesong gjorde Maroon 27 mål og 42 poeng på 81 matcher. Da treårskontrakten hans utløp i fjor sommer, regnet han med å få en del gode tilbud. Iallfall opp mot tre millioner dollar per sesong.

– Jeg var i form de tre siste årene. Jeg tok vare på meg selv. Vi kom langt i sluttspillet og jeg hadde gode tall, så jeg var klar for å få en treårskontrakt på tre millioner dollar i året, forteller Maroon til ESPN.

Det tilbudet kom aldri.

Maroon skiftet agent, og den nye agenten klarte å jobbe fram interesse fra noen klubber, inkludert fra New Jersey Devils, som tradet til seg Maroon for en sluttspillpush de siste månedene av sesongen 2017/18. Maroon fikk et nært forhold til Ray Shero på kort tid der og var fristet av dette tilbudet.

Mange av samtalene som Patrick Maroon hadde med agenten sin, hadde han over høyttalerne i bilen sin mens han kjørte sønnen Anthony til og fra aktiviteter. “Pappa, hvis du kan tjene mer, burde du gjøre det”, kommenterte Anthony fra baksetet.

Maroon orket ikke tanken på at sønnen skulle tro at han valgte penger framfor ham.

St. Louis Blues snudde sesongen sin fra en gigantskuffelse til noe håpefullt da Craig Berube kom inn som trener og Jordan Binnington overtok målvaktsjobben. Missourilaget kom også helskinnet igjennom kamp seks mot Dallas Stars på bortebane i Texas, og fikk sjansen til å vinne en avgjørende kamp sju på hjemmeis.

Mens tusenvis av nordmenn satt oppe for å se Mats Zuccarello hjelpe Dallas Stars til semifinale i Stanley Cup, satt Anthony på tribuneplass og heiet på pappa Patrick Maroon.

St. Louis valset rundt med Dallas-spillerne. Spesielt rekka til Patrick Maroon var god – dog hovedsakelig fordi 19 år gamle Robert Thomas er et talent utenom det vanlige og arrangerte lekestue i Dallas-sonen gang på gang denne kvelden.

Ben Bishop, en annen NHL-spiller som er oppvokst i St. Louis, storspilte i mål for Dallas og holdt kampen til 1-1 gjennom både to, tre og fire perioder. Noen minutter ut i femte periode var Robert Thomas i gang med nok en lekestue. Han skjøt, men Bishop reddet. Pucken gikk opp i lufta og falt ned bak ham. Patrick Maroon var raskt på plass og dyttet pucken over mållinja.

St. Louis’ hjemvendte sønn scoret vinnermålet foran sin egen sønn.

Anthonys reaksjon forteller alt om hvor mye dette betyr for ham:

– Jeg husker ikke engang hva som skjedde, sier Francesca Vangel, Maroons forlovede og Anthonys stemor.

– Alt jeg vet, er at jeg satt sammen med Anthony og han begynte å gråte. Så da begynte jeg å gråte. Og så begynte Molly Bozak å gråte, og Dayna O’Reilly å gråte. Det var uvirkelig. Det var helt rått.

Patrick Maroons beslutning om å si fra seg penger for å spille hjemme i St. Louis, har fått en eventyraktig og foreløpig slutt. Sønnen Anthony har sett sin far bli matchvinner i verdens beste liga. Snart skal han få se pappa i semifinale i Stanley Cup.

Eventyret fortsetter.

Vi vet allerede at gamblingen til Patrick Maroon har vært en følelsesmessig suksess. Hvis han scorer flere vinnermål denne måneden, kan det bli en økonomisk suksess også.

 

Kilder: ESPN, STLToday, TSN, Gino Reda, Darren Pang

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

Leave a Reply