Veien fra overtramp til utestengelse

Dommersjef Geir Thomas Olsen kikker på situasjonen der Patrick Thoresen slår Brandon Burlon under en kamp mellom Storhamar og Stavanger Oilers. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

Dommersjef Geir Thomas Olsen i Norges Ishockeyforbund tar Nitten.no med på prosessen.

ULLEVÅL (Nitten.no): Hvis man klikker seg inn på seksjonen for spillernes sikkerhet på hockey.no, altså nettsidene til Norges Ishockeyforbund, og deretter klikker seg inn på utestengelser og så til sak nummer sju, får man opp følgende informasjon:

GET SESONGEN 18-19

DISU – SAK 7

Innrapportert hendelse (PSF) – Patrick Thoresen, Storhamar

Begrunnelse

Hendelsen er fra GET-kampen mellom Stavanger og Storhamar den 6.10.2018. Det er Storhamar spiller nummer 41 Patrick Thoresen som er innrapportert for en handling utført mot spiller nummer 6 Burlon hos Stavanger. Situasjonen er vurdert opp mot regel 124 Takling mot hode og nakke. Det er videoopptak av hendelsen.

Situasjonen oppstår ved at Stavanger spiller nummer 6 Brandon Louis Burlon faller inn mot eget mål etter kontakt med Storhamar spiller nummer 27 Steffen Thoresen. Burlon konfronterer S. Thoresen og dytter slik at S. Thoresen mister balansen, linjedommerne har nå tilkommet og går i mellom spillerne. Videre stikker S. Thoresen sin kølle mot Burlon og treffer (Spearing – se egen disiplinærsak). I etterkant av spearingen kommer Storhamar spiller nummer 41 Patrick Thoresen fra rundvantet og takler Burlon.

Patrick Thoresen oppsøker utelukkende situasjonen for å takle eller slå mot Burlon som i denne situasjonen ikke er taklingsbar. Burloner i allerede er i en eksisterende situasjon, med en annen spiller, og anses som å ha liten eller ingen mulighet til å forsvare seg i denne situasjonen. Treffpunktet er i sin helhet motstanders hode, taklingen eller slaget anses for å være av moderat kraft, men finner at skaderisikoen økes av de øvrige momentene nevnt over. Dette er en type handling som er uønsket i ishockey.

Oppsummert:

  • Dette er en takling mot hode og nakke
  • Spilleren oppsøker situasjon han ikke opprinnelig er en del av
  • Mottaker er ikke taklingsbar

Vedtak: Storhamar spiller nummer 41 Patrick Thoresen ilegges en karantene på 3 kamper.

Bilder fra TV2sumo.no

Dette er altså konklusjonen. Dommen. Og ettersom den er på mindre enn fem kampers utestengelse, kan den ikke ankes. Den er «rettskraftig».

Men hvordan er egentlig prosessen fra det tidspunkt Patrick Thoresen slår til han får dommen? Det skal vi se nærmere på nå, med dommersjef Geir Thomas Olsen i Norges Ishockeyforbund som guide.

Først en presisering: Olsen snakker ikke med Nitten.no om Thoresen-situasjonen spesifikt, men om karantene-prosessen generelt.

Bruker video aktivt
Og vi kan starte med det helt grunnleggende:

I en kamp i Get-ligaen kan dommeren gi en utvisning som kalles «5 og video». Det vil si at en spiller blir utvist fra resten av kampen og at laget hans må spille i undertall i fem minutter. Etter kampen ser dommeren på situasjonen på nytt, på video, og vurderer om spilleren skal idømmes «matchstraff».

– Etter at vi fikk målkameraserverne, som står i hver arena, har vi ganske gode bilder av det meste som skjer. Da ga vi dommerne muligheten til å gi «5 og video». Umiddelbart etter kampslutt, går dommeren bort til videoserveren og operatøren, og får bildene zoomet inn og i sakte film. Så avgjør dem om hendelsen skal sendes inn som en matchstraff eller om vi er ferdig med hendelsen, forteller Olsen.

Dommeren kan altså enten konkludere med at det var nok straff å utvise spilleren fra den kampen som nettopp ble spilt, eller om det er på sin plass med ytterligere straff – altså suspensjon.

Vi så dette eksempelet så sent som denne uka. I kampen mellom Vålerenga og Frisk Asker 9. oktober, begynte Frisks Shawn Szydlowski å slåss med Vålerengas Axel Eidstedt. Der skiller man mellom de to fordi Szydlowski landet flere slag på Eidstedts hode, mens svensken ikke traff amerikaneren i hodet.

– Under kampen sto begge med «5 og video». Etter kampen sto det «5 pluss 20» på Eidstedt og «25 og match» på Szydlowski i kamprapporten. Da er Eidstedt ferdig med hendelsen, mens Szydlowski ligger inne hos oss, opplyser Olsen.

Bilder fra TV2sumo.no

Hvis dommeren ikke har fått med seg en hendelse, og ikke sender inn en matchstraff med kamprapporten, kan en hendelse likevel føre til utestengelse. Da må den i så tilfelle innrapporteres. Det kan enten motstanderlaget eller forbundets «arbeidsgruppe for spillernes sikkerhet» gjøre.

Innrapportering kan enten gjøres av dommeren selv, i ettertid, av dommerobservatøren, av lagene eller av forbundets «arbeidsgruppe for spillernes sikkerhet».

Sistnevnte er relativt ny og viste seg nødvendig fordi lagene vegret seg for å rapportere inn spillere fra andre lag. Dette førte til at det ble en del uro, siden sakene ikke ble rapportert inn.

– Hvem sitter i «arbeidsgruppa for spillernes sikkerhet»?

– Det er dommersjefen, som nå er meg, det er én representant fra Norsk Topphockey, som nå er Håkan Södergren, og så er det én tidligere spiller, som nå er Anders Hilt. Vi tre kan plukke hendelser, hvis vi ser dem, sier Olsen til Nitten.no.

Hvis lagene ønsker å innrapportere en motspiller, må det gjøres senest midnatt på kampdagen.

Dommersjef Geir Thomas Olsen. Foto: Roy Kvatningen / Nitten.no

24 timers svarfrist
Når en disiplinærsak opprettes, enten det er som følge av «matchstraff» eller «innrapportering», får lagene anledning til å svare.

– Rapporten sendes til lagene for 24 timers høring, før den går inn til disiplinærutvalget. Så her ligger det en forsinkelse som er litt guffen når kampene går annenhver dag, sier Olsen.

Disiplinærutvalget består av sju personer, både menn og kvinner, som alle har sivile heltidsjobber.

– Vi har også pålagt oss selv at det skal være to jurister, siden ting kan ankes og prosessene kan bli tunge. Disiplinærutvalget sitter jo i sine jobber og får saker fra oss, sånn at det der også kan være en forsinkelse på et døgn. Når de kommer med et vedtak, sender vi dette til klubbene og offentliggjør det samtidig på vår nettside, forteller Olsen.

I sin vurdering av hendelsene, skal disiplinærutvalget ta hensyn til spillerens historikk. Hvis en spiller er en såkalt «repeat offender», altså dersom vedkommende har vært suspendert før, blir dommen fra utvalget et hakk hardere.

– Det gjelder inneværende sesong pluss to sesonger bakover, sier Geir Thomas Olsen.

Dette er i tråd med praksisen til NHL. Get-ligaen skiller seg imidlertid fra NHL på ett vesentlig punkt: En karantene i den nordamerikanske ligaen fører automatisk med seg lønnstrekk, men i Get-ligaen er ikke dette praktisk mulig fordi spillernes lønninger er for lave.

– Vi ser at suspensjoner i NHL og SHL har økonomiske konsekvenser, men vi er ikke i nærheten av det her, konstaterer dommersjefen.

Ikke alle dommer kan ankes
Karantener på fire kamper eller mindre, er ifølge regelverket automatisk rettskraftig. De kan ikke ankes. Dette gjelder for eksempel Patrick Thoresen, som fikk tre kampers karantene for hendelsen med Brandon Burlon. Det gjelder også Steffen Thoresen, som fikk to kampers karantene for en «spearing» av Burlon noen tidels sekund før bror Patrick slo til.

Hvis konklusjonen er karantene i fem kamper eller mer, kan den ankes til ankeutvalget.

Slik er prosessen. Hvis en dommer sender inn matchstraff, er det automatisk minst én kamps karantene.

I enkelte særtilfeller kan en publikum oppleve at en spiller får delta i kamper mens disiplinærsaken pågår. Dette skjedde i Get-ligaen i fjor. Ettersom suspensjoner på fire kamper eller mindre nå automatisk er rettskraftige, er denne muligheten kun til stede dersom en spiller anker en dom på fem kamper eller mer.

Hockeyforbundet benytter såkalt «oppsettende virkning», for å unngå at en spiller som etter alle solemerker kommer til å få lang karantene, kan få spille under ankebehandlingen. I spesielle tilfeller hvor disiplinærutvalget kan komme til å lande på null straff, vil det likevel kunne skje. Det kan eksempelvis være i tilfeller hvor én spiller beskyldes for å ha kommet med rasistisk hets og selv bedyrer at han er uskyldig. I et slikt tilfelle kan konklusjonen være både null kamper og ti kamper.

– Man vil jo ikke suspendere noen og så komme fram til at en spiller har stått over flere kamper enn suspensjonens varighet.

Hvis en hendelse er så alvorlig at det er aktuelt med en straff som er på mer enn tre måneders karantene, går dette utover disiplinærutvalgets kompetanse. Da går saken rett til domsutvalget i Norges Idrettsforbund.

– Det vil sannsynligvis ikke være hockeyrelaterte saker som ender der, tror Olsen.

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

avatar

Author: Roy Kvatningen

Redaktør for #19 | Tidligere sportsredaktør og USA-korrespondent i Nettavisen | Forfatter av «Thor Hansen: Usensurert»

3 Replies to “Veien fra overtramp til utestengelse”

  1. Opplysende artikkel generelt, men savner mer info om fagkompetansen disiplinærutvalget faktisk innehar. Det er nevnt to jurister, men hva slags bakgrunn/kompetanse har disse sju medlemmene for å kunne ta mer eller mindre ishockey-faglige beslutninger? Savner også info om sammensettingen av disse sju, har de klubbtilhørighet, kreves ishockey-bakgrunn, deltar alle sju på alle saker, vil noen bli erklært inhabile i enkeltsaker osv…

  2. Godt spørsmål, Mikki! Dette burde jeg ha stilt under intervjuet. I stedet gjorde jeg det nå, etter å ha lest din kommentar.

    Svaret er at det er klubbene selv som bemanner utvalget. Alle i idretts-Norge må ha klubbtilhørighet.

    Habilitet – Inhabilitet er en vurdering hvert eget medlem vurderer i hver enkelt sak. Egen klubb og personlige relasjoner er ofte grunn til inhabilitet.

Leave a Reply