Foto: Privat

Tvillinger, gutt og jente som målvakter? På samme hockeylag?

Ja, historien er helt sann og skrives i Marker Sparebank Ishall på Ørejordet i Moss.

Pappa Robin er ildsjel og ressurs rundt 2. divisjonslaget, mamma Elin frivillig med diverse oppgaver i hallen og i hovedrollene de to 18-åringene Joey og Liv mellom stengene.

- Man må nok være litt gæren i hue, sier Liv og bekrefter teorien til mange som kanskje ikke kan tenke seg en jobb som består i å stoppe harde pucker i godt over 100 kilometer i timen.

- Jeg var utespiller først, men da vi ble keepere på samme U14-lag i Moss, ble vi kalt for «goalie twins»!

På samme lag

Tvillingene med nederlandsk far og norsk mor flyttet til Norge i 2013. I mars, sju år tidligere ble Liv og Joey født. Liv ti minutter før broren.

- Jeg syns det er veldig gøy at søsteren min kan være med på dette. Vi passer på hverandre. Det er fint med litt ekstra støtte i ryggen. Også elsker mamma å se oss spille sammen, sier Joey Turpijn.

- Hvem er best av dere?

- Hun! Eller nei, vi er nok på nivå. Like gode begge to. Hun trente veldig hardt i sommer, spiller godt også på 6. divisjonslaget vårt og redder masse pucker. Det er ikke så lett å score på henne lenger. Hun har blitt veldig mye bedre.

- Joey er litt proffere og satser mer mens jeg er med mest for gøy. Han spiller mer enn meg, jeg er litt mer ekstrakeeper og står hovedsakelig for breddelaget som har vunnet alle kampene.

Krangler?

Joey har vært innom både Stjernen og Furuset før han returnerte til Kråkene Moss i fjor sommer. Ett år senere ble keepertvillingene gjenforent da Liv «bare ble lagt til i Spond», som hun selv beskriver, og kom tilbake etter spill for Vålerengas damelag.

- Det er litt slappere skudd der. Jeg elsker damehockey altså, men det er stor forskjell og mye kulere å spille med guttene. Det krever mer reaksjon når man skal redde skuddene, sier Liv.

Kråkene Moss ligger sist i 2. divisjon med kun tre poeng og hele 115 baklengs, men de to målvaktene trener sammen fire økter i uken for å gjøre noe med nettopp det.

- Det blir ikke krangling av at dere kjemper om samme plass på laget?

- Det går helt fint, jeg spiller bare for gøy og står en periode her og der og ellers åpner døren i boksen. Man er fortsatt en del av laget også på den måten. Vi krangler aldri på isen, bare hjemme, sier Liv og ler før Joey understreker:

- Det er aldri noe problem. Vi er en skikkelig hockeyfamilie der pappa gjør masse for laget og mamma er frivillig og hjelper til. Vi hadde aldri vært der vi er nå uten dem.