Norge tapte kvartfinalen mot Sør-Korea i går 2-1 på overtid i en kamp Norge styrte det meste. I de tidligere kampene i dette verdensmesterskapet har Norge hatt marginene på sin side, men i går så tok de slutt. Seung Hwan Jung ble den store helten for Sør-Korea da han ble matchvinner etter 49.31.

- Vi var en gjeng som var skuffet og veldig lei oss etter kampen i går. Jævlig trist rett og slett, siden jeg følte vi fortjente å gå videre. Men det handler å score mål og være kliniske i de sjansene vi fikk, forteller Solberg på telefon Tsjekkia.

Norge best, men tapte

Martin Hamre ble eneste norske målscorer da han utlignet til 1-1 i den andre perioden, og derifra og ut følte Solberg at de var det beste laget.

- Sør-Korea kom best i gang, og fikk det første målet. Men etter scoringen så kommer vi mer og mer inn i kampen, og styrer det meste fra 2.periode og hele overtiden. At vi er skuffet er normalt, og slik skal det være etter et tap. Vi skal hate å tape ishockeykamper.

I morgen venter Tsjekkia som tapte sin kvartfinale mot Russland. Vinneren av den kampen blir direkte kvalifisert til OL i Beijing. Og i følge Solberg så vil det være en heltent gjeng som kommer til å ofre alt i morgen.

- Nå er kampen i går glemt. Vi skal lade batteriene og ofre alt for det norske flagget i morgen. Den siste OL-plassen skal vi ha, forsikrer Solberg.

Mistet beinet

Året var 2004 hvor Loyd Remi Solberg og hans kamerat skulle ta seg en biltur fra hjembygda Skiptvedt. Bilturen gikk ikke som planlagt og det endte med katastrofale følger som gjorde at Solberg mistet beinet, og hans bestekamerat døde. En episode som vil være med den rutinerte landslagsspilleren livet ut.

- Når man er delaktig i at bestekameraten forlater denne verden, så er det noe som alltid vil være med deg. Den perioden med etterforskning og ikke minst min egen skade og opptrening gjorde at jeg var så langt nede psykisk at jeg ikke visste hva jeg ville gjøre i fremtiden, forteller Solberg.

Solberg måtte amputere det ene beinet og opptreningen ble gjort på CatoSenteret etter ulykken. Og da livet var som verst skulle det dukke opp en mann som skulle få han til se positive ting i livet.

- Det var mitt andre opphold på seks ukers opptrening at daværende landslagskaptein Rolf Einar Pedersen kom og tok en prat med meg. Han forstod meg, og kjente seg igjen i min historie. I tillegg hadde han også mistet sitt bein i en mopedulykke tidligere.

En fantastisk gjeng

Etter at daværende kaptein hadde fått med seg Solberg til sin første trening i 2005, har han blitt værende hos Para ishockeylandslaget.

- Da jeg kom inn i garderoben så fikk jeg se og høre historier til andre personer. At jeg fikk møte og snakke med andre som hadde opplevd noe dramatisk og fått en funksjonshemning gjorde meg trygg og fikk smilet mitt tilbake igjen. Jeg kan ikke få takket mine tidligere og nåværende lagkamerater godt nok. Sammen med støtteapparatet. Det ble så enkelt på den tiden at Para ishockeylandslaget reddet livet mitt.

Skiptvedt-gutten hadde kun spilt ishockey på løkka, og besøkt Sparta Amfi noen ganger i oppveksten før han satte seg i en kjelke. Tidligere spilte han fotball og håndball.

- Jeg følte med på ishockey, men ikke så mye. Hadde ingen favorittlag på den tiden, og det ble bare litt sånn løkkehockey før i tiden. Det var fotball og håndball jeg drev med tidligere, forteller Solberg som nå er Hockey-agent i firma S&D Agency sammen med Ole Eskild Dahlstrøm.

Familien bryr seg ikke

I følge den assisterende kapteinen så takket han familien og ikke minst kona hjemme som gjør at han får lov til å holde på dette.

- Jeg ble sammen med henne i 2006, så hun har vært en del av historien. Hun fortjener skryt for den jobben ho legger ned.

Med protese så kan spørsmålene komme når familien drar på stranda. En problemstilling som Solberg har tatt med ro i mange år.

- Familien og mine barn bryr seg ikke om det. De kjenner historien og jeg svarer gledelig andre barn som spør hvorfor jeg har et bein. Jeg går med shorts og koser meg på lik linje med alle andre, men jeg forstår hvorfor barn og unge har spørsmål når de ser en mann med protese, svarer han alvorlig.

Om det blir OL, så er ikke landslagsbacken sikker på om han blir med på et nytt OL.

- Nå har jeg vært med såpass lenge at det går litt på prioriteringer. Vi tar en dag av gangen, og først fremst kampen i morgen Tsjekkia.

Blir OL-billett, så kan du ikke gi deg?

- He he, vi får se. Den problemstillingen får vi ta når vi kommer hjem igjen. Vi skal ta noen runder sammen, og se hva vi får til. Det er ikke lett å forlate den fantastiske gjengen her. Vi har et samhold som flere lag i Norge misunner oss. Det er jeg helt sikker på, avslutter Solberg.

‍

Se historien til Loyd Remi Solberg hos TV2 Play i programmet Vårt lille land HER

‍