Leserbrev fra Sparta-assistent Sten Gunnar Jørgensen også publisert i SA: 

For nesten 100 år siden ble Sparta stiftet av arbeidsledige og «gutta på gølvet» på Borregaard. Det var harde og vanskelige tider med fattigdom og høy arbeidsledighet. Fagforeningene kjempet på barrikadene i kampen om arbeidernes rettigheter, og en av konsekvensene var at arbeiderne ble utestengt fra SFK, som skulle forbeholdes Borregaards funksjonærer og ledere. I starten var det hovedsakelig menn fra byens arbeiderklasse som spilte fotball på en hard grusbane laget av slam fra Borregaard. Det var bidraget fra byens største hjørnesteinsbedrift den gangen. Etter hvert fikk klubben også boksing, friidrett, ski og bandy på programmet.

Høsten 1958 inviterte Sparta byens befolkning til et informasjonsmøte på Festiviteten. Klubben ville spørre sarpingene om tiden var inne for å etablere et ishockeylag i byen. Det var en lunken mottakelse, og kommunen sa til og med nei til å bygge en utendørs isflate ved Sarpsborg stadion.

Til tross for dette ga ikke Sparta opp, og på klubbens årsmøte i 1959 ble det vedtatt at ishockey skulle på programmet. Allerede samme år ble den første utendørsbanen bygget på det samme området hvor Sparta Amfi ligger i dag. Det var en stor utfordring å holde naturisen i god nok stand, så klubbens driftige og modige menn jobbet kontinuerlig med planer om å lage en kunstisbane.

Optimismen, pågangsmotet og innsatsen stoppet ikke med det. Medlemmene i klubben gikk sammen og bygde Sparta Amfi på dugnad. Arenaen sto klar i 1963, og var ikke bare Norges, men en av Nord-Europas første ishaller. Sparta Amfi står i dag som en bauta over hva et idrettslag kan få til av store løft når medlemmene løfter sammen.

Nå har det gått 65 år siden folkemøtet på Festiviteten, og spørsmålet må kanskje stilles på nytt, men på en litt annen måte: Vil «Idrettsbyen Sarpsborg» ha toppidrett?

Sparta har nå jobbet i snart seks år med en strategi og retning som vi har hatt god kontroll på. Vi har forsterket vår identitet. Vi kan vår historie, vi vet hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi har stort fokus på vårt samfunnsansvar. Vi har opprettet «En av Oss-fondet» som inneholder «Timeout», som er et samarbeid med Barne- og ungdomsavdelingen på Sykehuset Østfold Kalnes, «Spartas julaften» og «Hockey for alle». Vi er stolte av at våre spillere, i begynnelsen av januar 2023, besøker barna på sykehuset for 50. gang, og at alle som er alene på julaften er velkomne til julemiddag i restauranten i Sparta Amfi.

Og i tillegg vil vi gi unge sarpinger muligheten til å spille elitehockey i sin egen by. Uavhengig av om folk liker ishockey eller ei så er Sparta viktig for byen. Klubben engasjerer i dag omtrent 500 barn og ungdommer i alderen fra 5 til 19 år. De fleste vil ikke leve av å spille ishockey, men alle skal få noen gode år i oppveksten med god fysisk fostring, godt kameratskap og god erfaring av å være på lag med medmennesker.

Det er omtrent like mange foreldre, og ikke minst drøyt 100 dyktige voksne, som bruker urimelig mye av sin fritid for å legge til rette for denne gruppen. Et Sparta-lag i toppen av norsk ishockey sørger for stor interesse og god rekruttering, og i klubbens uttalte strategi er man avhengig av at noen av disse ungdommene blir eliteutøvere. Våre spillere skal være gode rollemodeller, og klubben skal være en pådriver for å gi byens barn og ungdommer et godt aktivitetstilbud og gode sportslige muligheter.

Fremtiden byr på større utfordringer. Nå jobber vi videre med vår strategi uten at vi kontrollerer alt selv. Vi er avhengige av at «Idrettsbyen Sarpsborg» fortsatt vil ha ishockey på programmet. Sparta er i dag en arbeidsgiver med god økonomisk styring. Alt er nøkternt og det er ingen som blir rike i Sparta. Gjennomsnittlig spillerlønn er ikke høyere enn at de fleste sarpinger sannsynligvis hadde takket nei til jobben.

Økonomien og forutsetningene må derfor utvikles. Det kan ikke være sånn at våre unge talentfulle spillere ser til våre største konkurrenter i Fjordkraft-Ligaen for å få en bedre hverdag. Ut fra dagens forutsetninger har Sparta store deler av det sportslige fundamentet på plass, men vi står ved et veiskille. Sparta må ta neste steg mot en profesjonalisering hvis klubben skal lykkes med å utvikle nivået og aktiviteten.

Ønsker vi å beholde en viktig klubb for Sarpsborgs barn og ungdommer, og et Sparta-lag i toppen av norsk ishockey, er tiden inne for å være like modige som våre forgjengere var i begynnelsen av 60-tallet. Vi trenger å finne deres pågangsmot, optimisme og innsats for å legge til rette for å være med i toppen av norsk hockey, styrke klubbens økonomi og dermed forutsetninger og rammebetingelser for å utvikle Sparta.

Ishockey er i en positiv utvikling i Norge. Våre konkurrenter er offensive og nye arenaer bygges flere steder. Erfaring viser at moderne publikumsvennlige arenaer vil gi disse klubbene større oppmerksomhet, og stor økonomisk oppsving. Det er naivt å tro at byen vil ha et lag i toppen om noen år hvis vi står igjen på perrongen.

Vår eksistens, i toppen av norsk ishockey, er først og fremst prisgitt alle menneskene som gjør en uvurderlig jobb i Sparta Amfi hver dag og kveld. Vi må selvfølgelig profesjonalisere hele vår organisasjon, og da er vi helt avhengige av kommunen, byens innbyggere, næringslivet og våre lojale samarbeidspartnere.

Vi er sikre på at innbyggerne, næringslivet og offentlige myndigheter ser verdien av at byen har et godt utviklet idrettstilbud til barn og unge. Kanskje er det viktigere enn noen gang. Stolte sarpingers engasjement er av avgjørende betydning.

Visste du at hvis 200 flere sarpinger møter opp på kamp i Amfien, i stedet for å se kampen på TV, så vil det være større enn bidraget fra vår største samarbeidspartner.

Sparta er takknemlige for å samarbeide med ca. 150 små og store partnere som er viktige bidragsytere til «Idrettsbyen Sarpsborg». Glomma Papp er den største ved å ha vært Spartas hovedsponsor gjennom 45 år. Det er uttalt fra både kommunen og hjørnestensbedrifter av vi ønsker en attraktiv by. Vi skal visstnok være mest attraktiv av alle om noen få år.

Sparta har en god dialog med kommunen om framtiden, men fakta er at Sparta betaler 1,1 millioner kroner mer til Sarpsborg kommune for å trene i Sparta Amfi enn Stjernen betaler til Fredrikstad kommune for å trene i Stjernehallen – omtrent like mye – hver sesong.

Attraktive byer har nesten alltid et rikt idrettstilbud og toppidrett som en av flere sterke identitetsskapere. Når byens elitelag vinner er plutselig alle «stolte særpingær», vi slår oss på brystet og vi kommer fra «Idrettsbyen Sarpsborg». Når festen er over, og resultatene ikke er like gode, er det fortsatt noen mennesker som jobber minst like hardt for å gi et godt tilbud til barn og unge – og som jakter etter nye stolte øyeblikk for klubben og byen.

Mener vi på alvor at vi vil bo i en attraktiv by må flere bry seg. Det har en pris. Det er selvfølgelig helt avgjørende med mer penger, men også engasjement, positivitet og stolthet.

«Idrettsbyen Sarpsborg», uten idrett, er vel, når sannheten skal fram, ikke særlig attraktiv.